Noen folk liker faktisk ikke jobben sin.

Nye former for arbeid gir oss mer fleksibilitet, men krever også det samme av oss – både når det gjelder tid, plassering og, først og fremst, organisering. Noen kaller det smidig arbeid, mens andre bruker begrepet "Arbeid 4.0". Enkelte jubler ved tanken på bedre balanse mellom arbeid og privatliv, mens andre frykter konstant tilgjengelighet på grunn av nye former for digital kommunikasjon. Stopp! Hva er egentlig New Work?

Hvis det finnes noe som heter new work eller «nytt arbeid», betyr det at det må finnes «gammelt arbeid» også. Så hva dreier dette seg om, egentlig? Frithjof Bergmann, som utviklet begrepet «New Work» (se infoboks), beskriver «gammelt arbeid» som klassisk innleid arbeid – med andre ord arbeid som folk bare utfører mot betaling. Han liker å påpeke at mange mennesker faktisk ikke liker jobben sin. De ser på den som noe litt ubehagelig som kan tolereres, men som de helst vil bli kvitt. Høres det kjent ut? Vel, alle kjenner nok igjen følelsen på en eller annen måte.

Hvis jobben blir et kall, har du tatt det viktigste steget mot New Work.

Bergmann ønsker at folk skal gjøre det de virkelig vil. Da er de villige til å gjøre jobben og kommer nesten garantert til å utføre den bedre, noe som er en fordel for alle.
Lederne må også ha en bevisst tilnærming til delegering av ansvar for å gi folk tilfredshet i jobben.
Jeff Kaplan, sjefsutvikler ved videospillprodusenten Blizzard Entertainment (produsenten bak World of Warcraft), snakker om sjefsrollen:

«Jeg vet at spillutviklere over hele verden brenner etter å jobbe hos Blizzard, så medarbeiderne våre er noen av de dyktigste som finnes. Vi bør la dem fatte beslutninger også. Av og til oppstår det konflikter, og da må jeg si siste ord. Det føles som et nederlag. Jeg har lykkes som sjef hvis jeg aldri trenger å fatte en beslutning fordi teamet har tatt seg av det.»

«Personene, arbeidsplassen og teknologien – dette er de tre nøkkelfaktorene som avgjør suksessen til kontoret», sier Jeremy Myerson, professor ved Helen Hamlyn Centre for Design ved Royal College of Art i London. Han innser også at arbeidsgiverne møter vanskelige utfordringer: «Bedriftene må forene to faktorer: Folk vil ha ansvar for eget arbeid, men de trenger også å være en del av en gruppe – i en epoke hvor mer fleksible arbeidsforhold vinner innpass på ulike nivåer.»

Important Measures to introduce New Work

Introdusering av new work

Entreprenør Richard Branson utførte et morsomt eksperiment i Virgin Group for to år siden: Alle ansatte skulle møte opp presis kl. 09.00, kledd i forretningsantrekk, på dagen som ble kalt «Bedriftsdagen». De måtte bruke høflig tiltaleform når de snakket sammen og holde seg unna sosiale nettverk og private telefonsamtaler i arbeidstiden. «Det var en grusom opplevelse for alle», fortalte Richard Branson dagen etter. Poenget med eksperimentet var, i følge Branson, å vise kollegene at arbeidsdagen faktisk fremdeles er slik i mange andre bedrifter verden over. Branson leder Virgin-imperiet ut fra prinsippet om at de ansatte skal ha mer selvbestemt fleksibilitet. De skal komme på jobb med klær de føler seg komfortable i, og kunne utføre deler av arbeidet på hjemmekontoret. Hvis noen har lyst å ta en lenger pause, skal det også gå an. På denne måten oppnår selskapet lavere utskiftning av ansatte, som får en mer motivert holdning, utnytter potensialet sitt med glede, trives bedre og oppnår mer.

45 % rate agile work above pay infographic

Hvorfor liker ikke folk jobben sin?

Respekt og verdsettelse – tradisjonelle verdier fremdeles på moten

Den italienske motedesigneren og entreprenøren Brunello Cucinelli viser på sin egen måte at arbeid er knyttet til verdighet. Brunello Cucinelli S.p.A., allmennaksjeselskapet som han grunnla på slutten av 70-tallet, har rundt tusen ansatte i Umbria. Han betaler dem 20 % over gjennomsnittslønn og fremmer en åpen bedriftsstruktur, hvor alle kan bidra. «Det er bra for imaget, men først og fremst for kreativiteten», forklarer han. «Hvis folk behandles godt, jobber de mye bedre også. Alle mennesker har verdighet, og det må respekteres.» Det kommer klart frem når han uttaler: «Drømmen min er å gjøre arbeidsplassen mer human.»

Cucinelli jobber derfor videre med denne ideen, ikke bare ved å fokusere på velværet til hver enkelt medarbeider, men også ved å tvinge bedriftene til å fremme interessene som er best for fellesskapet. I Frankrike ønsker president Macron og økonomiminister Bruno Le Maire å sette nye sosiale mål for å bedre bedriftskulturen i landet, som vanligvis anses som langt fra perfekt. Den franske arbeidsgiverorganisasjonen Medef er imot reformen. Enkelte bedrifter har likevel gitt sin fulle støtte, inkludert det multinasjonale matvareselskapet Danone og energi- og gjenvinningsspesialisten Veolia. Tiltakene som Macron ønsker å tvinge gjennom i de franske selskapene, ble innført i USA for flere år siden.

33 amerikanske delstater introduserte «Benefit Corporation» i 2010

«Benefit Corporation» er en slags sertifisering for for-profitt-selskaper. De sertifiserte selskapene viser at de bryr seg om interessene til fellesskapets beste.

Idealene til New Work får stadig større innpass i arbeidslivet, både når det gjelder enkeltpersoner og det felles beste. Hvorfor? Den såkalte millenniumsgenerasjonen (personer født på 80- og 90-tallet) spiller en stadig viktigere rolle på arbeidsmarkedet. Ideen de har om hva som er en ideell arbeidshverdag, bestemmes i økende grad av to faktorer. Den første er å føle seg komfortabel både på jobb og med selve jobben, den andre er å ha følelsen av at det daglige arbeidet har en hensikt. Bedriftene som appellerer til denne generasjonen, får tilgang til motivasjon og ekspertise.

Frithjof Bergmann

Frithjof Bergmann er grunnleggeren av New Work-bevegelsen. Filosofen ble født i 1930 og er i dag professor emeritus i filosofi ved University of Michigan i Ann Arbor. Han har blant annet undervist ved Princeton, Stanford og Berkeley. Han har også vært gjesteforeleser i Kassel, Tyskland, og er fremdeles aktiv. I 2017 holdt han en forelesning ved New Work Experience i Berlin, som ble organisert av online-nettverket Xing, og mottok stående applaus. Her sa han: "Alle som ikke spør seg selv hva de egentlig vil i livet, har kapitulert. De er feige." Interessant nok var det en tur til Østblokken på slutten av 70-tallet som vekket ideen om New Work-konseptet. Bergmann så kommunismens uunngåelige fall nærme seg og at kapitalismen var det eneste systemet som kunne overleve. Men det måtte jo finnes en fornuftig, alternativ plan for dette! Eller en form for velorganisert progresjon? New Work! Prinsippet er ikke basert på profittjag, men ønsket om å oppfylle folks faktiske behov. Bergmann ønsker ikke å frigjøre folk fra arbeid. Målsetningen er å skape et fritt, selvbestemmende folk. I 1984 grunnla han det første "Center for New Work" i Flint, Michigan, bare en times kjøretur nord for universitetet i Ann Arbor og bilindustribyen Detroit. Siden den gang har Bergmann vært en svært anerkjent arbeidsrådgiver for bedrifter, fagforeninger og myndigheter.

Jobb & Rom