Det nye kontoret – Inspirerende rom! (del 2)

Vi snakket med spesialisten innen "Touching and inspiring spaces", arkitekt Thomas Weitershagen, om faktorene som absolutt påvirker arbeidet på kontoret, nye tendenser og fallgruvene under overgangsprosesser.

Det nye kontoret – Hva former en god arbeidsplass? (Del 1)
Fleksible og morsomme løsninger for kontoret, del 1

Portrett

Thomas Weitershagen

Thomas Weitershagen er arkitekt. Han har arbeidet ut fra konseptet "Touching spaces" i over 25 år, og har designet bygninger, rom og lokaler som gir brukerne energi og lar dem utfolde potensialet til det fulle. Weitershagen har spredt "Touching spaces"-filosofien til mange tilhørere gjennom debatter og forelesninger, og siden 2012 har han fokusert på "Touching workspaces", en holistisk, tverrfaglig utvikling av bedre arbeidsmiljøer.

portrait picture of architect Thomas Weitershagen

Hva er de perfekte omgivelsene for at du skal føle deg vel på jobben og oppnå tilfredsstillende resultater?

Thomas Weitershagen:

Rommet hvor vi jobber, bør være fruktbar mark hvor frukttrær kan blomstre og trives. Men hvor ofte skjer det ikke at vi jobber i arbeidsrom som føles som de har blitt designet med sjekklister?

Rommet må skape atmosfære. Denne atmosfæren gir meg spesielle opplevelser, den inspirerer meg. Atmosfæren skal røre ved meg. Forestill deg alt som oppstå i rom hvor du føler deg velkommen og inkludert. Atmosfære skapes av tre ting: rommet, menneskene og interaksjonen. Det er derfor jeg ofte snakker om interaksjonsrom. Dette er rom som gir oss følelsen av trygghet, som vi ofte påvirker sammen og kan uttrykke individuelt i prosessen. En gang sa en smart person til meg: «Vi undervurderer hvordan rommene påvirker tankene våre.» Jeg sa: «Vi undervurderer hvordan atmosfæren påvirker tankene våre.» Det inkluderer rommet, men ikke isolert sett. Jeg liker å jobbe med andre designområder under ett tak.

Jeg elsker arbeidsmiljøer som er «åpne hus» og minner om kaffehuskulturen.
Denne atmosfæren skaper et miljø som fremmer utviklingen av konsepter og ideer. Det finnes egne områder for alle slags aktiviteter. Jeg kan alltid velge om jeg vil jobbe sittende, stående eller liggende. I tillegg har vi rom for eksperimentering: et rom for spontan interaksjon, som kan foregå på ulike måter. Men jeg trenger likevel mitt eget, lille arbeidsområde. Et oppbevaringsskap for verdisaker og personlige eiendeler holder ikke.

Det ideelle kontoret handler ikke bare om utseende. Så hvilke grunnleggende faktorer trengs for at de ansatte skal glede seg til arbeidsuken mandag morgen?

Thomas Weitershagen: Arbeidsplassen må være et profesjonelt hjem, men da mener jeg ikke hjemmekontor. Dessverre blir dette aspektet stadig oftere oversett. Rommet er en av de viktigste rammebetingelsene for velfungerende bedrifter. Rommet har en effekt. Winston Churchill sa: «Vi former bygningene våre, og etterpå former de oss.» Jeg vil påstå at det å designe bedre jobbatmosfærer er en av de smarteste investeringene du kan gjøre i bedriften.

'Vi undervurderer hvordan atmosfæren påvirker tankene våre.'

Thomas Weitershagen

Hva er det som er helt drepen eller fremdeles påvirker kontorlivet negativt i dag?

Thomas Weitershagen: Det handler om atmosfæren, som skapes av konteksten til rommet, enkeltpersonene og hvordan de samhandler. Livskraftig samarbeid skjer ikke i en kunstig, klinisk eller distansert atmosfære. For å takle dagens problemer trenger vi kreative krefter.

Det virker som det for øyeblikket er et klart skille mellom svært bevisste, arbeidsomme bedrifter og bedrifter som absolutt ikke bryr seg om konseptet «bedre omgivelser = mer fornøyde ansatte = bedre arbeid».

Thomas Weitershagen: Trenden mot «better thinking» finnes. Den utvikler seg kanskje sakte, men ut i fra erfaringene mine og diskusjonene jeg har hatt med bedrifter, entreprenører og HR-ledere, virker det som bevisstheten bare har økt og økt de siste ti årene. For øyeblikket utvikler jeg et konsept sammen med et tverrfaglig team, hvor vi ønsker å gi bedriftene holistisk støtte. I denne konteksten fungerer vi som coacher.

Hva har blitt betydelig bedre de siste årene, generelt sett?

Thomas Weitershagen: De fleste bedriftene kjennetegnes fremdeles av risikounngåelse snarere enn ambisjoner om eksperimentering. De fortsetter å fungere på den tradisjonelle hierarkiske og funksjonelle måten, fjernt fra ønsket om innovasjon. For det meste føler ikke de ansatte at de kommer med verdifulle, positive bidrag. Men det er også flere og flere selskaper som retter fokuset på menneskene igjen, altså en «menneskesentrert tilnærming». Den ansatte blir verdsatt. Eksempler: Akkumulert overtid balansert med lengre betalte pauser. Omfattende helseomsorg på huset med individuelle konsultasjoner.

Fokus på helse starter i planleggingsfasen, f.eks. gjennom nøye valg av materialer. Naturmaterialet tre har en avgjørende rolle i konseptene mine – ubehandlet og i ren, naturlig form. Tre i hjemmet representerer ikke bare kos og varme, men er også fint å ta på og lukter godt. Det er bevist at 50 % tre i rommet er nok for synlig effekt på helsen. Min erfaring viser at treverk, som konkret materiale, er en perfekt kompensasjon for miljøer som stadig mer formes av digitalisering og mekanisering.

Kan du komme med noen aktuelle, positive eksempler?

Thomas Weitershagen: Jeg har tenkt mye på det tradisjonelle segmentet med rene kontormiljøer. Her er det ingenting som har truffet blink eller har overbevist meg 100 % enda. Fremtiden er konseptene som fremmer interaksjon mellom mange ulike fagområder. Jeg er overbevist om at tverrfaglig arbeid og samarbeid akselererer innovasjon.

Radiostasjonen KEXP knytter folk sammen gjennom musikk
Jeg har funnet et godt eksempel fra USA. Første gang jeg så bildene, ble jeg lamslått – og så måtte jeg smile. Den velkjente offentlige radiostasjonen KEXP holder til i Seattle. Hele komplekset er over 2000 m2. Her er det musikken som knytter menneskene sammen. Bygget, som er tegnet av SkB Architects, har et musikkbibliotek med over 50 000 album, konsertrom, et bredt utvalg av arbeidsstasjoner, bibliotek, DJ-båser, møterom som kan reserveres og en offentlig kafé. Her møtes flere verdener: arbeid, samarbeid, begivenheter og gastronomi. Rommene har en taktil, gripende kvalitet og en åpen atmosfære som ønsker alle velkommen. Opplevelsesrom, hvor du føler deg involvert og integrert, som gir den perfekte følelsen av at «dette er riktig».

Ikke alle klarer å skape gull av gråstein innen strategi og implementering. Ut fra din erfaring: Hvilke fallgruver kan få et prosjekt til å glippe i det daglige arbeidet, til tross for at alle involverte i bedriften er velvillig innstilt?

Thomas Weitershagen: Her må du skille mellom unge, smidige bedrifter, som nettopp er ute av oppstartsfasen, og store selskaper med en 100 år lang historie. Sektoren spiller dessuten en viktig rolle. En bedrift som drives av teknologi og design, mestrer omfattende omskiftninger lettere og mer som en selvsagt ting enn f.eks. et stort, tregt forsikringsselskap. Yngre bedrifter har lov å tenke mer radikalt. Dermed kan de skape en egen identitet og finne og beholde ansatte som passer inn. Et stort selskap med mange langtidsansatte må bruke mye finfølelse og intuisjon når det vil innføre endringer og omstillinger.

Store, etablerte selskaper har allerede et DNA, en bedriftskultur og årelang historie. Hva gjør man her?
Eldre ansatte identifiserer seg med dette. Du må ta små skritt og få folk med deg underveis. De må stadig oftere forholde seg til moderne teknologi. Det ligger i kortene at det blir stilt for store krav til dem, og at de til slutt kommer til å mislykkes.
I denne sammenhengen har jeg i årevis brukt tverrfaglige team med organisasjonsutviklere og coacher, slik at personene i bedriften kan ta på seg rollen som designere.

Hvor er vi på vei? Hvordan kommer vi til å jobbe i fremtiden? På kort sikt og på lang sikt.

Thomas Weitershagen:  Jeg er ingen fremtidsforsker, men én ting virker klart: Verden løsriver seg fra den gamle formen for arbeid. Tradisjonelle arbeidsstasjoner, som skrivebordet og samlebåndet, kommer til å gjennomgå store forandringer. Virtuell virkelighet kommer til å endre designprosessen til arkitekter og designere radikalt og revolusjonere måten vi oppfatter rom og arbeid.

Imagineering, altså evnen til å forme forestillinger og gjøre dem synlige, kommer til å bli mye viktigere. Interaksjonen mellom menneske og maskin stiller nye krav til oss. Samtidig er det å skape en romlig atmosfære som rører ved oss, den største utfordringen for meg. Individuelt arbeid kommer til å forme hverdagen vår i større grad. Samarbeid er allerede blitt mulig overalt takket være tekniske nyvinninger. Tradisjonelle kontorer blir mer og mer bare brukt for nettverksbygging og møter.

Konica Minolta har utarbeidet konseptet Fremtidens Arbeidsplass.

 «Konseptet fremtidens arbeidsplass handler om mennesker og å jobbe smart. Hvilket lys og hvilke farger stimulerer hjernen? Hvilken lederstil fremmer kreativitet? Jobber medarbeidere mer effektivt når de får arbeider fleksibelt som ute i sola eller hjemme i sofaen på kvelden?

– Hvis du vil jobbe smart og fleksibelt, må du ha tidsriktige produkter og tjenester i bunnen som støtter opp om dette. Vi har skjønt at bedrifter ønsker å utvikle seg og vi har utviklet oss med de. Konica Minolta tilbyr en bred portefølje som inkluderer print- og digitale dokumentløsninger, smarte resepsjonister, samarbeidssystemer, robotteknologi og avansert sikkerhetsvideoovervåking – i tillegg til IT-tjenestene som får alt til å fungere.

Bjørn Morten Stenslie, adm. dir Konica Minolta Norge.

 

Jobb & Rom