Brainstorming – alltid en god idè!

Noen oppgaver og problemer kan ikke løses på få minutter, og ikke av en person alene. Så ledelsen inviterer kanskje alle til en brainstorming økt. I de fleste tilfeller kommer du sammen med kollegaene dine, setter deg ned i et rom, dere ser på hverandre forventningsfullt – og ingenting skjer. Hvis noen av dere forsøker seg med et forslag, så  forsvinner det kanskje med: «Vi har prøvd det allerede. Eller: «Vi har ikke ressurser nok til dette». ‘Til slutt går teamet tomt for ideer. Enda verre så er alle deltakerne skuffet. Tid bortkastet, ingen kreativitet, ingen resultater produsert. Høres det kjent ut? Da kan de neste avsnittene være akkurat det du trenger. Du kan finne regler, tips og retningslinjer for hvordan du får mest mulig ut av brainstormingsøkter, og finne ut hvilke feil du bør definitivt unngå.

Når er brainstorming fornuftig?

Det er mest fornuftig å bruke medtoden når du har en oppgave som alle i utgangspunktet tenker: «Jeg kommer ikke på noe.» Bruk brainstorming metoder for utfordringer som ikke er dagligdagse. For eksempel: Et selskap ligger etter salgs- og resultatmålene sine og ønsker å finne nye målgrupper de kan rette sitt produkt mot.

Slik fungerer suksessfull brainstorming

Motivator: Hver brainstorming trenger en motivator. Deres jobb er å motivere, stimulere, fokusere og strukturere. Personen må kunne være objektiv og nøytral. Å fremme ideer ut av personlig interesse skader prosessen og resultatet. Derfor bør denne rollen ideelt sett ikke kuppes av sjefen.

Dette er oppgavene til motivator:

• Forbereder brainstorming økt. Alle må være klar over spørsmålet (Hva kan vi gjøre med dårlige salgstall?) og vite om det ønskede målet (nå nye målgrupper for å få høyere salgstall).
• Sikrer et tydelig skille mellom idegenerering og ideevaluering.
• Bidrar med analyse, moderering og strukturering.
• Dokumenterer resultater og distribuerer dem til alle.

Varighet: Her gjør mange feil og sliter ut deltakerne! Begrens tiden for brainstorming! Og kommuniser tidsrammen på forhånd. Deltakerne vil da jobbe på en mer fokusert måte. Alt fra fem til 30 minutter er fornuftig. Hvis ting går bra, kan du legge til noen få minutter. Du bør ha en halvtime til å vurdere ideene. En brainstorming bør ikke vare lenger enn en time i totalt.

.

Hva er spørsmålet?

Formuler et klart, utvetydig spørsmål eller oppgave. Uten dette vil du ikke oppnå et godt resultat. Ingen deltaker bør glemme spørsmålet under møtet, så skriv det i store bokstaver på et synlig sted.

Disse fasene er viktig i Brainstorming

Hold på idèene

Hver deltaker har papir og penn for hånden, slik at de kan skrive ned ideene sine mens andre snakker.

Vis idèene

Alle ideene noteres ned og henges opp

Evaluer

Alt som ikke er gjennomførbart blir umiddelbart kastet. Dette etterlater en liste som bare inneholder lovende ideer.

Utvikle idèer

Selv den beste ideen er bortkastet hvis ingen følger den opp. Under evalueringen identifiserer du hvilke ideer du vil gå videre med. Det må tilordnes ansvar og etableres skriftlig steg for å implementere ideene og finne en løsning.

Fire viktige regler for grunnleggende Brainstorming

Dette er kanskje det viktigste aspektet med denne kreative teknikken: Brainstorming økter krever klare regler og arbeidsflyt. Du gjør det enklere for alle deltakerne å generere nye ideer hvis du gjør disse reglene synlige ved starten av møtet.

• Kritikk er forbudt

Ikke døm ideene, uansett hvor absurde de er. Gi alltid alle i gruppen en sjanse til å ytre sin mening. Og unngå setninger som «Det går ikke.» De hemmer kreativiteten.

• Kvantitet før kvalitet

Oppfordre alle i teamet til ikke å holde tilbake i idèene! Få alt ut. Å ha mange ideer hjelper mye.

• Det heter ikke «Min idè». Legg fra de ego fø møtet.

Å stjele og dele idèer er et pluss!. Det er ingenting som heter «Jeg sa det først.» Alle eier idèene. Ikke alle finner dette enkelt, men det er nødvendig å få et godt resultat.

• Si det du har på hjertet

Brainstormingsøkter er ikke som andre møter. Forvirring er bra!  En kommentar som virker helt absurd ved første øyekast, kan hjelpe en annen deltaker i gruppen til å komme opp med en kjempeide!

Hva hvis Brainstorming ikke hjelper?

Spørsmålet er formulert på en forståelig måte, deltakerne er motiverte – men resulatet er forferdelig. Det betyr ikke nødvendigvis at du har gjort feil i forberedelsen, gjennomføringen eller evalueringen av brainstorming. Det kan være andre grunner.

Selskapet er så hierarkisk at ingen er villig til å utlevere seg foran sjefen med en «dum» ide.
Noen av deltakerne tør ikke snakke høyt i gruppa. Og hvis noen må vente for lenge på å presentere sin ide vil de kanskje gi opp. Men det betyr ikke at du bør kaste bort denne teknikken for å finne kreative løsninger. Bruk heller en relatert metode.

La oss presentere Brainwriting

I brainwriting blir ikke ideer presentert muntlig. Alle lar sin kreativitet løpe fri og skriver ned hva de kommer opp med. Ideevurderingen kan da skje anonymt: Ideer presenteres på veggen med post-it lapper etc. Dette hjelper introverte deltakere som ikke er opptatt av å snakke offentlig. Hierarkier mister også sin betydning. Ingen er skremt. Og ingen blir påvirket av andre. Alle er en del av brainwriting-bassenget.

6-5-3 metoden

Denne form for gruppearbeid er enda tydeligere: Seks deltakere utvikler tre foreslåtte løsninger hver på fem minutter. Alle får et ark som består av tre kolonner og seks linjer. I de tre øverste kolonnene noterer hver deltaker sine tre ideer. De har fem minutter til å gjøre det. Så går arkene videre til neste deltaker. De tar de ideene som er skrevet ned og utvikler dem: På denne måten jobber alle sammen på løsningen.

Brainswarming

I denne kreative teknikken blir ideene skrevet ut individuelt og samlet – denne gangen på Post-it notater. Deretter stikker alle sine ark til veggen. Deretter sorterer alle sammen alle forslagene. Hver deltaker kan bli involvert. En moderator er ikke nødvendig. Gjennomføring av ideegenerasjonsprosessen over flere dager med forskjellige små grupper kan bidra til å finne løsninger.

Brainstorming og mind-mapping

Blir ofte forvekslet, men det er store forskjeller mellom den kreative teknikken (brainstorming) og den visuelle avbildningen av ideer og tanker (tankekartlegging). Mind-mapping er en rask og effektiv måte å presentere ideer på. Det krever et stort ark (A3) og fargede penner for å lage et stort tankekart. Mind-mapping bygger ofte på resultatene av brainstorming. Sluttresultatet, tankekartet, presenterer en grafisk fremstilling av tankene og deres forbindelser.

Lykke til!

Uansett hvilken metode du bestemmer deg for: Før du starter, avtal med teamet hvor mange ideer som skal genereres. Det gir motivasjon og unngår skuffelser!